3D-skrivere (også kjent som tre-dimensjonale skrivere) er raske prototypeenheter basert på kumulativ produksjonsteknologi. De genererer tre-dimensjonale objekter direkte ved å legge materialer på lag. Kjerneteknologien kan spores tilbake til fotolitografi i USA på slutten av 1800-tallet.
Denne enheten ble oppfunnet av Enrico Dini og brukes hovedsakelig innen felt som medisin og industridesign. Kjerneteknologiene inkluderer selektiv lasersintring (SLS) og digital projeksjon (DLP). Rapid prototyping-teknologi oppnådde gjennombrudd på 1980-tallet, og SLS-teknologien ble patentert på midten av 1980-tallet. I 2016 utviklet Fujian Institute of Research on the Structure of Matter, Chinese Academy of Sciences, en kontinuerlig utskrift DLP 3D-skriver med en hastighet på 600 mm/s, hundre ganger raskere enn tradisjonelle prosesser.
I 2024 lanserte University of Maine verdens største polymer 3D-skriver, «Future Factory 1.0», som er i stand til å skrive ut objekter på opptil 96 fot; samme år satte Huayang New Materials Kinas første 1,5-meter-klasse fullt uavhengige SLM-metall 3D-skriver i produksjon [16-17]. Et team ved MIT utviklet en prototype 3D-skriver på brikkenivå i 2025, ved å bruke et fotonisk brikkesystem for å oppnå presisjonsharpiksherding på nanometernivå.
1. juni 2026 ble det rapportert at i løpet av de fire første månedene av 2026 eksporterte Kina 2,46 millioner 3D-skrivere, med en eksportverdi på 6,106 milliarder yuan, noe som representerer en økning på henholdsvis 100,3 % og 110,4 % fra år til år. Shenzhen er en stor produksjonsbase for 3D-skrivere i Kina, og står for nesten 90 % av den globale markedsandelen for 3D-skrivere for forbruker{13}. I de første fire månedene av 2026 nådde Shenzhens 3D-skrivereksport 5,24 milliarder yuan, en årlig--økning på 128,6 %, som utgjør 85,8 % av den totale eksporten av lignende produkter på landsbasis.
