Oksydglasskeramikk: Et paradigme for stabilitet og mangfold
Oksyd-basert glasskeramikk utgjør halvparten av glasskeramikkfamilien. De er basert på silisiumdioksid, med tilsetning av aluminiumoksid, magnesiumoksid og andre komponenter for å justere egenskapene. For eksempel har litiumaluminiumsilikatglasskeramikk en nesten-koeffisient for termisk utvidelse, noe som gjør dem ideelle for astronomiske teleskoplinser; mens borosilikattyper, på grunn av deres utmerkede varmebestandighet, ofte brukes i laboratorieglass og kokekar. Disse materialene viser generelt sterk kjemisk stabilitet, men lystransmittansen til noen varianter svinger med endringer i sammensetningen.
Non-Oxide Glass Ceramics: Vanguards for Special Applications
Nitrid-basert: Representert av silisiumnitrid, med en hardhet som nærmer seg diamant, egnet for produksjon av skjæreverktøy.
Karbidbasert-: Tåler temperaturer opp til 1600 grader, vanligvis funnet i varme-komponenter til romfartsmotorer.
Disulfid-baserte forbindelser: Unik infrarød transmittans, brukt i optiske komponenter i termiske kameraer.
Disse materialene yter eksepsjonelt godt i ekstreme miljøer, men har høye produksjonskostnader og er vanskelige å bearbeide.
Kompositt glasskeramikk: Synergistisk utvikling av ytelse
Ved å legge inn metallpartikler, fibre osv. i den glasskeramiske matrisen, er det laget komposittmaterialer med flere egenskaper. For eksempel brukes slitesterkt-wolframkarbid-materialer i mekaniske tetninger, noe som øker levetiden med tre ganger; antistatiske materialer med ekstra ledende faser løser problemet med oppbygging av statisk elektrisitet i elektronikkindustrien. Disse materialene driver innovasjon innen felt som presisjonsproduksjon og ny energi.
